Tømmerrenna i Vennesla

Den første hengebrua du kommer til.

Når man hører om Tømmerrenna, tenker nok mange umiddelbart på den i Dyreparken i Kristiansand. Forøvrig finnes en virkelig tømmerrenne som ble brukt til fløting av tømmer i Vennesla.

Fra Steinsfossen strekker den seg opp langs Otra til demningen og dammen ved Beiehølen. Side om side følger renna Norges første museumsjernbane, Setesdalsbanen, som tidligere var den raskeste og mest effektive transportmetoden mellom Byglandsfjorden i nord og Kristiansand i sør. Renna er i dag tørrlagt og har blitt et flott turmål i seg selv. Velkommen til tømmerrenna i Vennesla!

Turen kan by på to hengebroer med lange strekk og en tunnell på omlag 100 meter. På veien opp passerer vi Paulen Gård og restene etter Kringsjå kraftverk. Tømmerrenna egner seg godt for barn og voksne, og folk i alle aldre.

Historien om tømmerrenna

Tømmerrenna og Otra parallelt
Tømmerrenna og Otra parallelt. Trykk for å forstørre.

På grunn av kraftstasjonen som ble startet opp i 1957 ved Steinsfossen, fikk Otra en betydelig lavere vannstand mellom demninga ved Beiehølen og ned til Steinsfossen. Vannet ble ledet inn og gjennom fjellet. Det ble derfor behov for en alternativ måte å flytte tømmer på i det omtrent tørrlagte dalføret.

Arbeidet på tømmerrenna ble startert allerede i 1952 og stod klar til drift i 1957 som en kompensasjon for den manglende vannføringen. Etterhvert som veinettet ble bedre og tungtransporten overtok for transporten av tømmer, ble det bestemt at tømmerrenna skulle legges ned.

Etter nedleggelsen i 1981 ble stiftelsen Steinsfoss opprettet for å bevare renna som et kulturminne og tømmerenna ble kostnadsfritt overlevert fra e-verket i 1984. I dag er det avkastningen fra fond og tilskudd fra fylkeskommunen som gjør at det kan utføres nødvendig vedlikehold for å holde den åpen for publikum.

Turen starter ved Steinsfossen

Rampe for å komme inn i tømmerrenna. Trykk for å forstørre.

Dersom du kommer med bil sørfra, følger du Venneslavegen/rv405 og passerer Grovane stasjon. Følg så veien frem til du ser skilting mot Steinsfoss og ta av til venstre. Følg veien helt frem til Steinsfossen og over brua. Parkering finner du nede ved elva på venstre side av veien. Den kan være litt vanskelig å oppdage på grunn av trærne.

Du kan også ta buss til Tømmerrenna. Rute 31 går fra Henrik Wergelandsgate, plass G. Gå av ved Grovane bedehus og kryss veien. Herfra følger du den samme skiltinga mot Steinsfoss.

Allerede ved brua kan du se starten på Tømmerrenna. Det er laget en liten rampe som gjør at du slipper å klyve opp i den. På veien opp kan du se opptil flere gjettegryter, hvor noen er små og andre er så dype at man kan gå ned i de.

Etter hvert som du beveger deg oppover vil du treffe på den første hengebroa. Her er det langt ned på begge sider og den første høydeskrekken kan ofte melde seg her. Hengebroa er vel verdt å gå over, noe du raskt vil få oppdage lengre opp.

Paulen gård

Paulen gård sett fra holdeplassen. Trykk for å forstørre.

Bare noen hundre meter etter at du har passert brua, vil du få mulighet til å midlertidig forlate renna. Et oppmerket skilt viser stistart for avstikkeren til Paulen gård. Gården ble blant annet brukt under innspillingen av filmen “Kamilla og tyven”. Vest for tunet er det også en holdeplass for museumsbanen.

Gården har en historie som kan dateres langt tilbake i tid. Helt tilbake til 1654 da Kristiansand enda var en ung by. Paulen var tidligere en del av Drivenes gård, men ble utskilt da en av sønnene til Drivenes overtok skjøtet på den. Siden den gang har gården hatt mange eiere. I dag driftes gården av speiderne i Vennesla som også har eierrett.

Kringsjå kraftverk

Kringsjå kraftverk - Bildet viser rester etter turbinrommet.
Bildet viser rester etter turbinrommet. Trykk for å forstørre.

Etter avstikkeren til Paulen gård, fortsetter du opp renna. Du vil snart se at den retter seg ut slik at du får et innblikk i hvor utrolig lang den egentlig er. Du vil etter hvert møte på en bro. Her er også starten på dagens andre avstikker, som definitivt fortjener et besøk. Her vil du få se restene etter kraftverket som en gang stod her.

Kringsjå kraftverk - Vannupløp fra turbinene.
Vannutløp fra turbinene. Trykk for å forstørre.

For å komme til kraftverket må du passere Kringsjådammen og forsere nok ei hengebro. Forlat renna under steinbroa og gå opp til det gule hvilehuset. Herfra følger du sementveien utover mot dammen og de mange fossefallene som er her. Etter hengebrua fortsetter du opp trappen og følger grusveien langs dammen og videre ned til restene etter kraftverket. Det mest påfallende å se er restene etter turbinene som en gang stod her nede, samt det nye amfiet som ble bygd i 2013 av Agder Energi.

Kringsjå kraftverk - Grunnmur etter hus.
Grunnmur etter hus. Trykk for å forstørre.

Kringsjaa kraftanleg, som er det opprinnelige navnet, var i drift fra slutten av år 1900 og frem til 1957. De opprinnerlige eierne var det private selskapet Kristiansand Fossefald og Elektricitetsverk AS og staten. I mars 1899 fikk selskapet konsesjon fra Kristiansands bystyre for utbyggelse. Etter 14 års drift overtok Kristiansand Kommune eierskapet og opprettet selskapet Kristiansand Elektrisitetsverk. Kraftproduksjonen skulle brukes til Setesdalbanen.

Samtidig som kraftverket var i bruk bodde det omlag 50-60 mennesker her inne. Grunnmurene som enda står igjen viser hvor flere hus har stått, men som ble revet i årene etter nedleggelsen. Det var også anlagt skole for barna som bodde her. Da kraftstasjonen ved Steinsfossen ble tatt i bruk var det ikke lengre grunnlag for å drive kraftproduksjon ved Kringsjå.

Balkongen og tunnellen

Første bilde viser “balkongen”. Bilde to viser den ca. 100 meter lange tunnellen etter at du har passert den andre hengebrua og “balkongen”. Trykk på bildene for å forstørre

Når vi omsider er tilbake i tømmerrenna, fortsetter vi oppover mot den andre hengebrua. Denne er endel lengre enn den første og har betydelig mer svai i seg. En tur over her med lommelykt om kvelden etter mørkets frembrudd er en flott og spennende opplevelse. Stopper man opp og lytter kan man ofte høre og se rådyr bevege seg i skogen like ved siden av.

I 2016 ble det bygget en sittegruppe med benker og bord. Denne fikk det nette navnet “balkongen”, og du møter på den rett etter brua. Her er det desidert beste stoppet for å nyte nistepakke og noe å drikke, og spesielt på en solværsdag.

Noen hundre meter etter brua møter vi på tunnellen jeg nevnte lengre opp i artikkelen. Denne er omlag 100 meter lang og du må gå krokrygget hele veien. Alternativt kan du stige ut av renna å gå over. Allikevel vil jeg presisere hvor spennende det er å gå gjennom tunnellen.

Demningen ved Beiehølen

Siste del av tømmerrenna. Litt av demninga kan også ses. Trykk for å forstørre.

På andre siden av tunnellen kan du se at det utføres mye vedlikehold per 2018. Her velger mange å stoppe opp, og med god grunn for det. Flere steder er plankene gjennområtnet eller mangler. Her må du ta en vurdering selv på om det er trygt å fortsette eller klyve ut og fortsette ved siden av renna langs elva de resterende 1,5 kilometrene opp til dammen ved Beiehølen.

Fra demningen kan du ta til høyre og gå grusveien tilbake til Kringsjå eller gå tilbake den samme veien som du kom i fra. Avstå fra fristelsen om å gå på skinnegangen tilbake til Steinsfossen. Det er for det første ulovlig og blir slått hardt ned på og for det andre, er det livsfarlig i tilfelle det kommer et tog susende nedover sporet.

Sikkerhet og sunt vett

Selv om renna anses som trygg er det allikevel viktig at man ser etter hvor man setter ned foten. Etter å ha passert den andre brua og man nærmer seg tunnellen er det flere steder hvor det mangler planker. Her må du vise stor aktsomhet om du fortsetter videre oppover. Brukt sunt vett og god fornuft! Husk å ta med godt med mat og drikke. En lommelykt er nærmest obligatorisk hvis du tenker å gå gjennom tunnellen. Et ekstra skift er også kjekt å ha om du tar deg en dukkert om sommeren eller det begynner å regne. Ellers gjelder jo Fjellvettreglene.

Da gjenstår det bare å ønske god tur dersom du kunne tenke deg å utforske den spennende tømmerrenna i Vennesla, og ikke minst alle de nevnte stedene rundt!

Første bilde viser enden av den andre hengebrua. Bilde to viser utsikt fra Beiehølen mot demningen. På det siste bildet kan du se at renna fortsatt leder vann godt etter tunge regnskyll.

Kilder: vaf.no, setesdalsbanen.no, venneslatidende.no, museumsordningen

Finn mer å lese

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *