Setergamdalen til Ørntinden

Utsikt fra Kvalfjord mot Ørntinden
Utsikt fra Kvalfjord til Ørntinden.

Siden jeg var guttunge har jeg blitt fortalt hvordan min bestefar gikk med hest over fjellet for å frakte materiale til hytta han bygde i 1956. Ruta over fjellet gikk riktig nok over Prærien og langs forsølveien og så videre ned til Kvalfjord.

Fra Setergamdalen ble jeg fortalt at det gikk nok en rute, men som var mye mer krevende og skummel på grunn av det kupperte terrenget. Siden den gang har spenningen vært der, og lysten til å gå turen for å se på hvor langt det var. Den gang var ikke detaljerte kart enkelt å få tak i og Google Maps var flere tiår unna unnfangelse.

Nede fra hytta i Kvalfjord kunne vi se det store og majestetiske Ørntinden som ruvet over landskapet. Nå må det sies at det var med barneøyne, og det ble ansett som et fjell det var stor bragd å bestige. Fjellet er riktig nok ikke høyere enn 377 meter over havet, men det at fjellet stiger bratt fra fjæra og oppover gjør at det virker større enn det er. Mange fremtidige mål ble satt og fjellet ble mye snakket om i barndommen, men det var først i voksen alder at jeg fikk mulighet til å ta turen fra Setergamdalen og over til Kvalfjord.

Turen starter i Setergamdalen

Turkart - Setergamdalen til Ørntinden
Kartutsnitt med oppmerket løypetrasè.

Koordinater til startpunkt i Setergamdalen: 70.665172, 23.725198

Startpunkt for turen er helt øverst i Setergamdalen i Hammerfest og går via Kvalfjord, store Kvalfjord og så videre opp til Ørntinden. Turen er omlag 8 kilometer hver vei og regnes som en full dagstur. Turen går over kuppert terreng, men med relativt få høydemeter. Den er ikke spesielt krevende, men en bør allikevel pakke tursekken med ekstra skift, varme klær og et par feltrasjoner. En bør i alle fall beregne et par til tre liter vann.

På startstedet er det gode parkeringsmuligheter dersom man kommer med bil. Fra Setergamdalen følger man den smale grusveien oppover. Veien fortsetter noen kilometer inn i terrenget, og på veien passerer man Langvannet og demningen. Etter å ha passert et lite vann deler veien seg. Fortsett mot høyre et stykke før veien deler seg på nytt. Ta denne gangen av mot venstre og passer mellom to små vann, og fortsett så videre opp mot knausen.

Etter hvert som du kommer lengre opp vil du se at veien går over til å bli en mindre sti før den til slutt forsvinner helt mot toppen. Herfra kan du se over til Ørntinden. Dersom du ikke ønsker å gå via Kvalfjord, kan du fortsette rett mot endestoppet og passere store Kvalfjord.

Rester fra en svunnen tid

Her oppe kan du se flere skyttergraver som enda står igjen etter krigens dager. Det er tydelig at det har vært mye aktivitet her oppe, og piggtråden ligger flere plasser godt gravd ned i lyngen. Vær derfor oppmerksom på hvor du tråkker. Rusten piggtråd i leggen er sjelden bra. Ser du deg rundt i området kan du få øye på store mengder med piggtråd som ligger kveilet sammen. Alt dette vitner om at tyskerne regulerte området nøye for å forhindre fritt leide for motstanderne. Ser du nøye etter kan du også finne gjennomrustne kjeler og gryter. Disse ligger omtrent fullstendig tildekt av lyng og mose.

Skyttergrav, rusten kjele og store hauger med piggtråd. Trykk på bildene for å forstørre de.

Kvalfjord og store Kvalfjord

Store Kvalfjord
Store Kvalfjord sett fra Midtneset. Trykk for å forstørre.

Kvalfjord ligger idyllisk til og anbefales som et nistestopp på veien. I vika står det en gammel hytte med et lite uthus som for lengst har gitt opp å kjempe mot naturkreftene. Både lille og store Kvalfjord domineres av å ha vært et hyttesamfunn på midten og slutten av 1900-tallet. Her var det mange, inkludert min bestefar, som bygde i etterkrigsårene for å slippe unna kjas og mas fra byen. Store Kvalfjord har sådan betydelig flere hytter enn lille.

De mange bekkene som renner ned fra fjellene ble ofte benyttet som “kjøleskap” for å holde ferkvarer som kjøtt, melk og ost avkjølt. Enkelte steder ble demmet opp og brukt for å holde matvarene på plass fra å drive videre ned i sjøen. Om du har et observant øye kan du se noen av disse plassene.

Flere steder kan du også se nokså store og dype kratre i myrene. Ofte rektangulært formet. Disse stammer fra torv som ble skjært ut så snart telen gikk ut av bakken på forsommeren. Deretter ble torvlappene tørket og brukt som brensel til de kalde høstmånedene og om våren når hyttene ble tatt i bruk igjen etter vinteren. Torv, i tillegg til kull som ble kjøpt og fraktet fra byen, var brenselet som ble mest brukt til oppvarming. Ved og trær er mangelvare på hele øya.

Midt mellom hyttene i store Kvalfjord renner det en nokså stri elv – spesielt på våren er denne stor og kan by på en utfordring å passere. Her finner du også et flott fossefall som egner seg godt som fotoobjekt.

Ørntinden

Det er flere steder du kan takle fjellsiden på. Her må du nesten bare se deg ut en passelig løype når du står nede ved fossen. Personlig vil jeg anbefale den som går gjennom “skogen” hvis du ønsker en utfordring, men løypa er også den bratteste. Følg i så fall tråkket som går oppover bak den øverste hytta inn i vika.

Hvis du ønsker en slakkere stigning kan du fortsette oppover langs elva. Her er det mulig å krysse flere steder. Vær på vakt etter løse steiner i terrenget uansett hvilken løype du velger å ta opp til toppen.

Etter hvert som du nærmer deg toppen kan du se at det ligger patronhylser strødd rundt omkring. I følge min bestefar var området et godt egnet mål for rypejakt på grunn av tidvis store forekomster av fuglen. Helt oppe på toppen står det også en varde som du kan legge en stein oppå. Til tross for vær og vind har denne fått stå nærmest urørt. Fra toppen har du utsikt mot storhavet mot nord-vest. Mot sør-vest kan du se Tyven som ruver over Rypefjord og Hammerfest. Soltyven kalte min bestemor fjellet. Mot øst kan du se mot middagsfjellet og skimte litt av en av de få skogene som er å finne på Kvaløya

Utsikt fra Ørntinden mot middagsfjellet og Tyven. Trykk på bildene for å forstørre de.

Fjellvett

Selv om ikke denne turen er den største utfordringen, vil jeg allikevel anbefale sunt fjellvett. Tåke kan komme plutselig, i tillegg til at hele Kvaløya er spesielt utsatt for raskt væromslag. Mobildekning kan av og til være fraværende i dalsøkk. Ellers gjelder jo Fjellvettreglene.

Når det er sagt, så er dette en av de flotteste turene jeg har hatt i Hammerfest og jeg vil på det varmeste anbefale den. Omså at du starter turen fra Forsølhøyda og går via Kvalfjordene, så er området både idyllisk og vakkert. God tur!

Finn mer å lese

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *